Det man ofte tenker på når man diskuterer klimaendringer, er de umiddelbare effektene stigende temperaturer har på natur og biologisk mangfold. Men hva om vi zoomer inn og fokuserer på bygninger og mennesker – hva blir da sentrum for diskusjonen? Fabio Polo, Head of Strategic Product Management i vår kjølevirksomhet, reflekterer over noen kjente fakta og gir anbefalinger for videre utvikling.
The European Environment Agency opplyser i en av sine orienteringer at temperaturene over hele Europa stiger, befolkningen blir eldre og urbanisering er et faktum. Sammen øker disse faktorene befolkningens eksponering og sårbarhet for varme. Ifølge samme kilde forårsaket hetebølger mellom årene 1980 og 2020 omtrent 100 000 liv i de 32 EU-medlemslandene til sammen, noe som står for omtrent 90 % av alle dødsfall knyttet til ekstreme klimahendelser. Tallet inkluderer den rekordsommeren 2003, men ekskluderer sommeren 2022 da langvarige hetebølger førte til mer enn 60 000 dødsfall.
Over hele Europa tilbringer folk omtrent 90 % av livet sitt innendørs, og det er derfor bygninger spiller en avgjørende rolle i å tilby beskyttelse mot ekstremvær. Men for å tjene som god beskyttelse og for å støtte komfort og velvære, må bygninger utformes, konstrueres, renoveres og vedlikeholdes på en passende måte med tanke på bygningens tiltenkte formål.
Bygninger som er dårlig konstruert eller vedlikeholdt eller vedlikeholdt, har større sannsynlighet for å være avhengige av ineffektive kjølesystemer, noe som risikerer å påvirke klimaendringene ytterligere negativt. Samtidig er oppvarming den mest energikrevende aktiviteten i bygninger i deler av Europa. Som et resultat blir nybygg og renoveringsprosjekter oftere forbedret med ekstra varmeisolasjon for å redusere oppvarmingsbehovet. I de varmere månedene risikerer imidlertid disse bygningene å bli overopphetet, ettersom varme- og masseoverføringen mellom innendørs og utendørs er begrenset.
Bekymringer om kjøling
For tiden står kjøling for en mindre andel av bygningers totale energibehov i EU, men med de tydelige trendene forventes det at det bare vil øke om noen få år. Bortsett fra kjerneproblemet med økt kjølebehov, den økte energibruken, er det noen andre bekymringer: toppbelastninger på elektrisitet og klimagassutslipp fra bruk av kjølemidler.
Toppbelastninger på strøm handler først og fremst om kapasitet, men et strømbrudd midt i en hetebølge er plutselig også en bekymring når det gjelder helse og velvære for menneskene som bor der. Klimagassutslippene knyttet til bruk av hydrofluorkarboner (HFK), som er mye brukt i tradisjonelle kjølesystemer, er tusenvis av ganger kraftigere enn CO2. Selv beskjedne økninger i bruken kan føre til en betydelig innvirkning på miljøet.
Tiltak fra EU
Som svar har EU introdusert en rekke initiativer, inkludert renoveringsbølgen og «Fit for 55», som begge har som mål å sikre bærekraftige inneklimaløsninger, sosial rettferdighet og større motstandskraft. Blant prioriteringene er energieffektive renoveringer for å møte fremtidige energibehov. EU investerer også i å redusere karbon i forbindelse med energiproduksjon og har fulgt en aggressiv plan for nedfasing av HFK siden 2015.
Hvor er kjøleindustrien i alt dette?
På noen områder ser det ut til at bransjen har vært treg med å tilpasse seg disse nye behovene, og at den ikke helt har fanget opp spenningen, som om hendelsesforløpet og «må-gjøre»-punktene ikke er helt klare – finn ut mer i blogginnlegget, What were the trends at the world’s largest HVAC exhibition?. Hos Swegon forstår vi utfordringene fremover, definitivt fra et helhetlig perspektiv, men spesielt i detalj innen oppvarming, ventilasjon og klimaanlegg (HVAC). Vi har tatt en proaktiv tilnærming.
Vår analyse viser følgende:
- Kjølebehovet vil øke betraktelig i årene som kommer, ikke bare
i middelhavslandene, men også i tradisjonelt kaldere regioner som Skandinavia. - Økningen i kjølebehovet vil oppstå i nesten alle bygnings-applikasjoner.
- Det politiske landskapet i Europa viser at unionen holder seg til planen om å fase ut HFK-kjølemidler før 2050.
I sammenheng med kjølebehov og behovet for å sikre et trygt innemiljø når hetebølgene slår til, kan ideen om varmepumper virke litt merkelig. Imidlertid er de fleste varmepumpene på markedet i dag reversible enheter, produkter som kan gi enten oppvarming eller kjøling.
Først og fremst er en reversibel varmepumpe to i ett. En bygning som bruker en kjele til oppvarming kan snart trenge en ekstra klimaanleggsløsning for å sikre at bygningen kan beskytte menneskene inne i sommerens ekstreme vær.
Fra et bærekraftssynspunkt vil én enkelt reversibel enhet vanligvis inneholde mindre karbon enn to, og å gå fra en fossildrevet drift til et alternativ som kan drives med karbonfri energi er en sann seier.
ZETA Zero fra Swegon
Møt ZETA Zero, en reversibel varmepumpe som effektivt tilfredsstiller det eksisterende oppvarmingsbehovet, og som med sin presise drift kan oppfylle både nåværende og forventede kjølebehov. Det er en to-i-en-enhet. ZETA kan balansere energibehovet mellom kjøle- og varmesesongen, og dermed bidra til å oppnå mer sammenlignbare belastninger gjennom hele året. Lær mer i vårt forrige blogginnlegg, Unlocking smarter heat pump operations. Og sist, men ikke minst, opererer ZETA Zero med propan som kjølemiddel, og ekskluderer fullstendig de klimagasspotente HFK-variantene.
Bli kjent med ZETA Zero og finn bloggene som er nevnt her: What were the trends at the world’s larges HVAC exhibition og Unlocking smarter heat pump operations.
